Sverige
Etter tre uker med båten på land i Larkollen var vi endelig klare for å fortsette sørover. 9. juli kastet vi loss fra Norge og satte kursen mot Sverige. Båten hadde fått en skikkelig oppgradering, og det føltes nesten som om turen startet på nytt.
Første stopp ble Strömstad. Det var lite vind, så mesteparten av den fem timer lange turen gikk på motor. Vel fremme fikk vi testet den nye ankervinsjen for første gang, og den fungerte helt ypperlig. Vi ankret opp og dro inn for å gjøre det man selvfølgelig må gjøre når man kommer til Sverige: harryhandel. For min del endte det med 85 bokser snus, mens Henning klinket til med 90. I tillegg ble det mat, smågodt og andre nødvendigheter før vi dro tilbake og tilbrakte kvelden på anker i den svenske skjærgården.
Neste morgen våknet vi til blikkstille vann, strålende sol og en ganske fantastisk utsikt. Formen min var derimot ikke helt på topp. Jeg hadde blitt litt pjusk og var groggy i halsen, men et morgenbad måtte til uansett.
Da vi skulle dra videre gledet vi oss til å la den nye ankervinsjen gjøre jobben. Det skjedde ikke. Vi trodde batteriet ikke hadde nok strøm, og dermed måtte ankeret opp for hånd.
Etter en tur innom Strömstad for å fylle diesel satte vi kursen sørover og fikk endelig skikkelig seilvind. Vi cruiset avgårde i 6–7 knop før vi kom frem til Lysekil sent på kvelden og ankret opp.
Dagen etter gikk turen videre mot Göteborg. Jeg hadde blitt enda dårligere og tilbrakte stort sett dagen i senga mens Henning og Ola putret avgårde i strålende sol. I Göteborg fikk vi også et nytt medlem om bord. Åsta, kjæresten til Henning, kom for å være med oss en ukes tid.
Videre gikk turen til Varberg. Formen min begynte heldigvis å bli bedre, og vi fikk en fin seilas med god og stabil vind nesten hele veien. På kvelden fant vi en liten bukt hvor vi ankret opp. Det ble middag, kortspill og min første øl etter noen dager med sykdom.
Neste mål var Ängelholm, hvor vi skulle besøke den svenske delen av familien min. På vei dit satte vi også ny fartsrekord med 7,8 knop. Rett før vi kom frem fant vi derimot ut at båten vår stakk for dypt til å komme inn i havna, så vi endret kurs mot Höganäs.
Og rett før ankomst løste vi mysteriet med ankervinsjen.
Etter flere dager med håndtrekking av anker hadde vi mer eller mindre bestemt oss for at batteriet måtte byttes. Så tok jeg og Henning en siste titt og oppdaget at hovedstrømsbryteren ikke sto på. Vi hadde altså dratt ankeret opp for hånd i fem dager fordi ingen av oss hadde slått på bryteren. Litt flaut.
I Höganäs ventet familien min på kaia med norske flagg. Veldig hyggelig, men også litt ekstra press når man skal manøvrere en 41-fots seilbåt inn på en trang plass.
Vi ble liggende i Höganäs i to netter. Det ble et fint avbrekk fra livet på sjøen med familiebesøk, storhandel, strand, volleyball, bading, grilling og øl. Vi fikk også gjort litt arbeid på båten og tok blant annet turen opp i masten for å legge opp tau til spinnakeren.
Etter noen veldig fine dager i Sverige var vi klare for å komme oss videre. Sverige hadde bydd på nydelig skjærgård, bra seiling, familiebesøk, litt sykdom og noen nye erfaringer om hvordan vårt eget elektriske anlegg fungerer.
15. juli fylte vi diesel, forlot Höganäs og satte kursen over mot neste land, Danmark.