Seileruten
Seileruten følger en etablert vestgående langtursrute som bruker av mange langturseilere. Vi kommer til å starter innerst i Sognefjorden før vi går ut norskekysten. Videre går turen langs kysten av Europa og ned til Marokko. Derfra seiler vi mot Kanariøyene, som fungerer som et utgangspunkt for en transatlantisk seilas (kryssing av Atlanterhavet). Etter kryssingen av Atlanterhavet fortsetter ruten inn i Karibia, videre til Panamakanalen og derfra ut i Stillehavet og mot Australia. Denne etappen tar vanligvis omtrent ett år, avhengig av værvinduer og opphold underveis.
Dersom seilasen fortsetter, går den videre gjennom Indiahavet, via områder som Maldivene og Seychellene, inn i Rødehavet, gjennom Suezkanalen, over Middelhavet og til slutt tilbake til Norge. En full jordomseiling med denne ruten har en typisk varighet på rundt to år. Vi har i utganspunktet satt av 1 år til seiling, men om økonomien og lysten er bra kan det hende vi fortsetter.
Sesongmessige årsaker til rutevalg
Langturseilinger planlegges etter globale vær og stormsirkulasjoner. Ruten følger de anbefalte sesongene for å redusere risiko og utnytte stabile vindretninger:
Atlanterhavet: Krysses vanligvis i november. Dette tidspunktet ligger etter orkansesongen i Atlanterhavet og Karibia, som normalt varer fra juni til november. Passatvindene i denne perioden gir stabile forhold vestover.
Stillehavet: Krysses vanligvis i mars eller tidlig vår. Dette ligger etter syklonsesongen i det sørvestlige Stillehavet, som varer fra november til april. Dette tidsvinduet gir bedre stabilitet og lavere risiko i store havområdet.
Trade Winds Circumnavigation
Trade Winds Circumnavigation er den mest brukte og mest populære ruten for en full jordomseiling med små og mellomstore seilbåter. Ruten følger de globale passatvindbeltene og de tryggeste værvinduene gjennom hele verden. Den typiske seilasen starter i Europa og går sørover til Kanariøyene før Atlanterhavet krysses vestover til Karibia. Derfra fortsetter ruten gjennom Panamakanalen og videre vestover gjennom Stillehavet via den etablerte Coconut Milk Run-korridoren. Etter ankomst i Australia går seilasen gjennom Sørøst-Asia og inn i Indiahavet, med vanlige stopp ved Indonesia, Cocos Keeling, Rodrigues, Mauritius og Réunion. Videre følges ruten mot Sør-Afrika, rundt Kapp det gode håp og opp mot Rødehavet og Suezkanalen, før siste etappe gjennom Middelhavet og tilbake til Europa.
Hvert år følger anslagsvis 400–500 båter denne ruten i ulike etapper, avhengig av sesong, vær og geopolitisk situasjon. Dette gjør den til den mest populære og mest trafikkerte langtursruten for jordomseilere globalt.
Coconut Milk Run (Stillehavet)
Coconut Milk Run er den mest etablerte vestgående seilasen gjennom Stillehavet. Ruten starter vanligvis i Panama eller på USAs vestkyst og følger de stabile sørøstlige og nordøstlige passatvindene vestover. De første hovedstoppene er Marquesasøyene og Tuamotu-atollene, etterfulgt av Fransk Polynesia, Cookøyene, Tonga og Fiji før ankomst i Australia eller New Zealand. Ruten er kjent for lange strekk med jevne vinder og få stormer, noe som gjør den til en foretrukket rute blant langturseilere. Likevel innebærer den svært store havstrekninger, særlig fra Panama til Marquesas, som regnes som en av verdens lengste ikke-stoppende passasjer. Årlig seiler anslagsvis 300–400 båter denne ruten. Den krever grundige forberedelser på grunn av de store avstandene og begrenset tilgang til forsyninger og reparasjonspunkter på flere av øyene.
Atlantic Milk Run (Atlanterhavet)
Atlantic Milk Run, også kalt Tradewind Route, er den vanligste vestgående ruten over Atlanterhavet for både langturseilere og organiserte flåter som ARC. Den starter vanligvis fra Kanariøyene eller Kapp Verde og krysser Atlanterhavet mot Karibia i november eller desember. Ruten utnytter de stabile nordøstlige passatvindene, som etablerer seg etter orkansesongens slutt i november. Disse vindene gir både forutsigbare forhold og lavere risiko sammenlignet med andre sesonger. Avstanden varierer fra omtrent 2 100 til 3 000 nautiske mil, avhengig av avreisehavn og rutevalg. Hvert år krysser flere hundre båter Atlanteren via denne ruten, noe som gjør den til en av verdens mest traffikerte havpassasjer for fritidsseilere. Tilgangen på moderne værvarsling, trygg havner og logistikksentre på Kanariøyene gjør dette til en effektiv og praktisk overgangsrute fra Europa til Karibia.
Hensyn, distanser og praktiske forhold
Ruten omfatter noen av de lengste ubeskyttede havområdene som er vanlige for fritidsseilas. Distanser i Stillehavet er betydelig større enn i Atlanterhavet, og mange av øygruppene ligger flere tusen kilometer fra nærmeste havn med teknisk infrastruktur. Dette innebærer at fartøy ofte må være selvforsynt med drivstoff, ferskvann, reservedeler, matforsyninger, navigasjonsutstyr og utvidede sikkerhetssystemer. Ruten følger generelt gunstige vindenes retning, som sørøstlige og nordøstlige passatvinder, men værforhold kan likevel variere betydelig fra år til år.