Danmark
15. juli forlot vi Sverige og satte kursen mot Danmark. Været var helt fantastisk, men vinden var ikke akkurat imponerende. Vi startet på motor før vi etter hvert fikk litt sidevind og klarte å holde rundt 4,5–5 knop for seil.
Første stopp i Danmark ble Hundested, en liten og koselig kystby. Vi ankret opp utenfor byen og rodde inn for å handle øl. Tilbake på båten disket Åsta opp middag, før vi senere rodde inn igjen for å se fotball og ta noen pils. Kampen ble sett på en av de bruneste pubene vi hadde vært innom på lenge. Det luktet tobakk i hele lokalet, og kolshosten gikk omtrent i ett.
Neste morgen våknet vi litt slitne etter både øl og en natt med mye vugging. Vi hadde tydeligvis ikke valgt den mest skjermede ankringsplassen. Vinden forsvant også helt, så turen videre gikk på motor over et nesten helt flatt hav.
Underveis prøvde vi å finne ut av et nytt problem om bord. Vi hadde ikke fått dynamoladingen til å fungere skikkelig etter at vi bygget om strømanlegget i Norge. Etter en telefon til Kristian ble vi litt klokere, men ikke helt i mål. Sent på kvelden ankret vi opp i en bukt utenfor Kalundborg.
Neste morgen kom neste strømproblem: Motoren ville ikke starte.
Startbatteriet hadde rett og slett for lite strøm, sannsynligvis på grunn av noe vi hadde koblet feil under oppgraderingen. Heldigvis hadde vi 230V om bord, så vi koblet til batteriladeren og ventet noen timer. Etter hvert fikk vi liv i motoren igjen.
Planen var å komme oss så nær Kiel som mulig før dårlig vær slo inn. Janni var i området og hadde lyst til å være med på en etappe, så vi plukket henne opp i Korsør. Etter litt frem og tilbake bestemte vi oss for å fortsette gjennom hele natten.
Vi rigget båten for nattseilas, slo på rødt lys og sikret det vi trodde måtte sikres. Så satte vi kursen sørover.
Det skulle vise seg å bli en av de tøffere nettene vi hadde hatt på turen.
Vinden og bølgene bygget seg gradvis opp. Jeg startet vakt fra 23 til 01, men ble værende for å hjelpe Ola da sjøen begynte å bli skikkelig grov. På et tidspunkt var vi nede i rundt to knop mens vi kjempet oss gjennom dønningene.
Gjennom natten gikk vi vakter på rundgang, men det ble ikke mye søvn. På min neste vakt måtte jeg frem på dekk flere ganger for å redde dieselkannene våre som ikke var sikret godt nok. Den ene hang delvis utenfor båten i en tynn jekkestropp mens båten hoppet opp og ned i bølgene. Heldigvis klarte vi å få kontroll på alle sammen.
Da det var løst dukket neste problem opp: autopiloten hadde løsnet. Jeg sto ved roret mens Henning lå med hodet langt nede i skottet og prøvde å feste den igjen. Samtidig hadde vi vinden nesten rett imot og måtte hele tiden passe på hvordan vi traff bølgene.
Det ble en lang natt, men til slutt kom vi oss gjennom.
Tidlig neste morgen nærmet vi oss Tyskland. Danmark hadde gitt oss strålende sommervær, vindstille dager, noen nye strømproblemer og vår hittil tøffeste natt på sjøen.
Neste stopp: Kiel og Tyskland.