Avreise jordomseiling

1.juni var dagen vi hadde snakket om i over to år. Sommeren 2026 skulle vi kaste loss og dra på jordomseiling. Plutselig var dagen faktisk her.

Vi startet fra dampskipskaia i Sogndal, hvor rundt 50 venner og kjente hadde møtt opp for å si ha det. Sogn Avis var også på plass, Henning markerte avreisen med et bad fra kaia, og så var vi plutselig på vei. Det var en ganske rar følelse. Vi hadde brukt så lang tid på å planlegge turen at det nesten føltes litt uvirkelig at vi faktisk hadde dratt.

De første dagene gikk sørover langs Vestlandet. Været var ikke akkurat på vår side. Det ble mye motor, gråvær og regn, men vi begynte samtidig å finne ut hvordan livet om bord skulle fungere. Vi testet vaktrutiner med to timer ved roret og fire timer fri, lærte båten bedre å kjenne og begynte sakte, men sikkert å komme inn i hverdagen på sjøen.

Første ordentlige stopp ble Fitjar, hvor vi besøkte Halvor og familien. Her fikk vi både frokost, kaffe, kake og en liten tur i snekka før vi fortsatte sørover. På vei videre fikk vi kanskje turens verste regnvær så langt. Det pøsregnet samtidig som vinden sto rett imot, og etter halvannen time med regn, sjø og motvind ga vi opp planen om Haugesund og gikk heller inn til Buavåg på Bømlo. Resten av kvelden ble brukt på middag og Catan i båten.

Dagen etter fikk vi endelig litt vind i riktig retning. Vi seilte inn mot Haugesund, stoppet i Kopervik for å fylle opp med mat og øl og fortsatte videre til Tananger. Det var første dagen hvor det virkelig begynte å føles som om vi var på seiltur og ikke bare på en veldig lang motortur.

Fra Tananger fikk vi også med oss Isak, som hadde en del mer seilerfaring enn oss. Det passet ganske bra for tre stykker som fortsatt hadde mye å lære. Etappen videre sørover var også første gang vi ikke lenger kunne gjemme oss innaskjærs hele veien.

Det gikk fint helt til vi skulle inn til ankringsplassen sør for Egersund. Plutselig mistet vi fremdriften. Motoren gikk som normalt, men propellen ville ikke gå rundt. Med rundt ti meter til land og bølger som slo mot båten ble det noen litt stressende minutter. Heldigvis begynte propellen å fungere igjen, og vi kom oss inn i en skjermet bukt.

Her skulle vi ligge på svai for første gang. Isak viste oss hvordan det skulle gjøres, ankeret satt, og vi kunne avslutte dagen med ankerpils og middag. Etterpå snudde vi omtrent hele båten på hodet i et forsøk på å finne ut hva som hadde skjedd med motoren. Vi fant aldri noe klart svar, så løsningen ble den klassiske: håpe at problemet hadde fikset seg selv.

Det hadde det tydeligvis, for neste morgen kunne vi fortsette.

Turen gikk videre til Farsund, hvor Isak hoppet av. For oss ventet vår første nattseilas. Det var meldt skikkelig dårlig vær noen dager senere, så planen var å komme oss østover mens vi fortsatt kunne. Det ble lite vind den natta, men til gjengjeld fikk vi rolig sjø, makrell på kroken, dusjing på dekk og en skikkelig fin solnedgang.

Etter dette gikk turen videre til Kragerø, hvor vi ble liggende noen dager på grunn av været, før vi fortsatte mot Larkollen. Der skulle båten på land.

Og det som egentlig skulle være et stopp på veien, ble til tre uker med arbeid.

Båten fikk en ganske solid oppgradering. Vi bunnsmurte, byttet styringsmekanisme og installerte blant annet ny kartplotter, batterier, solceller, targabøyle, ankervinsj, AIS og autopilot. I tillegg fikset vi rekka og en haug med andre småting. I tre uker bodde vi mer eller mindre på hytta og jobbet på båten hver dag.

Da båten endelig kom på vannet igjen, føltes det nesten som å starte turen på nytt. Denne gangen med en båt som var betydelig bedre rustet for det som ventet.

9.juli kastet vi loss fra Larkollen og satte kursen mot Sverige. Norge var ferdig for denne gang.

Første del av turen hadde kanskje ikke vært den mest eksotiske. Vi hadde hatt mye motor, mye regn, noen tekniske problemer og tre uker på land. Men vi hadde også rukket å lære utrolig mye om båten og om hvordan det faktisk er å bo sammen på 41 fot.

Nå ventet Sverige – og for første gang på turen skulle vi faktisk seile inn i et nytt land.