Etter flere uker med seiling gjennom Europa var det noe helt spesielt med å endelig se den spanske kysten dukke opp i horisonten. Etter en natt med bølger og dunking over Biscayabukta åpenbarte den spanske kysten seg foran oss, med grønne fjell, strålende sol og et hav som hadde fått en dyp og klar blåfarge. Det var en ganske stor kontrast til mye av det vi hadde opplevd lenger nord, og vi kjente fort at dette kom til å bli bra.
Første stopp ble Hondarribia, en liten kystby i Baskerland, helt på grensen til Frankrike. Her kastet vi anker uten å ane at vi skulle bli liggende i hele to uker. Det som i utgangspunktet bare skulle være et kort stopp, utviklet seg til å bli et av de lengste oppholdene våre så langt på reisen.Vi kom raskt inn i en ganske behagelig hverdag. Ola kom tilbake etter noen dager i Bordeaux, vi fikk besøk av Åsta, og vi hang med Audun og Karoline, som reiste rundt i Europa med campervan. Med leiebil til disposisjon, strålende vær og gode bølger langs kysten ble dagene fylt med surfing, god mat og hyggelig selskap. Vi kjørte rundt til forskjellige surfespots, særlig i området rundt San Sebastián, og fant etter hvert noen favoritter. Temperaturen var så behagelig at vi til og med kunne legge bort våtdraktene og surfe i bare badeshorts. Det var egentlig først da vi skulle dra videre at vi innså hvor godt vi trivdes. Vi hadde pakket oss mentalt klare for neste etappe, men værmeldingen viste lite vind og et nytt swell på vei inn. Dermed ble avreisen utsatt og leiebilen forlenget med enda en uke. Det føltes nesten litt rart å bare kunne bestemme seg for å bli værende, men samtidig var det jo nettopp dette vi hadde gledet oss til med turen. For første gang på lenge hadde vi ingen steder vi måtte rekke, og dagene kunne få gå akkurat som de ville.
Etter to uker begynte det likevel å krible litt etter å komme videre. Vi satte kursen vestover langs den spanske nordkysten, med Bilbao som neste stopp. Her fikk vi besøk av Peter, og vi møtte andre norske seilere som også var på vei sørover. Oppholdet ble imidlertid litt annerledes enn planlagt da Peter hadde fått en hoven og blå arm etter flyreisen. Vi hadde så vidt forlatt Bilbao da vi bestemte oss for å snu og få den undersøkt. Heldigvis viste det seg å ikke være noe alvorlig, og etter en lang kveld på sykehuset var vi igjen klare for å fortsette.
Det begynte etter hvert å danne seg et mønster på reisen. Vi seilte noen timer, fant en fin plass å kaste anker, og ble gjerne liggende mye lenger enn planlagt. Santander var intet unntak. Her fant vi en flott ankringsplass og endte opp med nok en uke fylt med surfing, padel, bading og utforsking av byen. Surfingen var riktignok ikke like lett tilgjengelig som i Baskerland. For å komme oss til bølgene måtte vi først ro jolla over til land og deretter gå over fire kilometer langs stranden med surfebrettene under armen. Det ble noen lange turer, men også noen veldig fine økter på vannet.
Det sosiale livet om bord hadde ikke blitt kjedeligere. Vi fikk stadig besøk, ble kjent med nye folk og brukte kveldene på kortspill, god mat og en og annen tur ut. Selv det spanske tollvesenet tok turen innom. En dag dukket det plutselig opp en stor RIB med tre uniformerte menn i fullt utstyr langs skutesiden. Heldigvis var det bare en rutinekontroll, og etter litt papirarbeid og norsk sjokolade fortsatte de videre.
Etter hvert måtte vi begynne å tenke på fremdriften igjen. Vi hadde fortsatt et godt stykke igjen til Portugal, og derfra ventet seilasen videre mot Kanariøyene. Fra Santander fikk vi endelig litt ordentlig vind i seilene. Med vinden rett bakfra og seilene satt i butterfly gjorde vi så god fart at vi droppet den planlagte overnattingen og fortsatte gjennom natten mot La Coruña.
I La Coruña ble vi kjent med Sivert, en norsk soloseiler som raskt ble en del av gjengen. Vi hadde litt arbeid som måtte gjøres på motoren, og mens vi ventet på å få dette ordnet, fikk vi tid til å utforske byen.
Jo lenger vest vi kom, desto mer forandret kysten seg. De store byene ble erstattet av små fiskerlandsbyer, lune bukter og stadig mer urørt natur. Vi begynte også å finne tilbake til den litt enklere hverdagen om bord. I Malpica lå vi fortøyd i en liten bukt omgitt av fiskebåter, med surfestranden bare en kort svømmetur unna. Det hørtes nesten for godt ut til å være sant, og det var det kanskje også. Klokka tre om natta ble vi vekket av sinte fiskere som ville ha oss bort fra bøyen deres. Dermed ble det en ufrivillig nattlig flytteoperasjon, og neste morgen var vi mer enn klare for å fortsette.
Vi beveget oss videre sørover i korte etapper, og fant stadig nye steder vi egentlig aldri hadde hørt om. En av dem var en liten by ved navn San Francisco. Ikke den amerikanske, vel å merke. Her nøt vi noen rolige dager med fjelltur, kortspill og burgere om bord. Det var ikke nødvendigvis de store opplevelsene som gjorde disse dagene fine, men heller det å kunne våkne opp et nytt sted, ta dagen som den kom og gjøre akkurat det vi hadde lyst til.
Før vi forlot Spania, fikk vi også med oss litt øyhopping utenfor Vigo. Vi besøkte flere av øyene i området rundt Islas Cíes, ankret opp i fine bukter og utforsket naturen til fots. En av kveldene tok vi jolla inn til land og fant oss en liten klippe hvor vi satt og så sola forsvinne ned i havet. Det var en av de øyeblikkene hvor man virkelig kjenner på hvor heldige vi er som får oppleve dette.
Når vi nå ser tilbake på tiden i Spania, er det nesten litt vanskelig å forstå hvor fort ukene har gått. Vi hadde egentlig sett for oss å seile jevnt sørover, men endte opp med å bruke over en måned på en kyststrekning vi kunne tilbakelagt på langt kortere tid. Og det er vi veldig glade for.
Spania ble på mange måter stedet hvor vi virkelig fant roen i reisen. Vi hadde kommet oss langt hjemmefra, begynt å bli vant til livet om bord og lært oss at ikke alle dager trenger å inneholde noe spesielt. Noen ganger holder det lenge med en god surf, en kald øl og en kveld med kortspill i cockpiten.
Nå venter Portugal, og sakte, men sikkert begynner også tankene å dreie seg mot det som ligger foran oss. Om ikke lenge skal vi krysse havet til Kanariøyene, og deretter venter Atlanterhavet og Karibia.
